Kredittkort- og lånekunder gir gode resultater

Vi har tidligere kunne lese i media om banker som har slitt lenge med underskudd på grunn av ubetalte lån. For bankene gjelder det å finne de «riktige kundene». Det blir det nemlig penger av.

Sterkt resultat fra Bank Norwegian

Tall hentet fra årsrapporten til Bank Norwegian for 2015, viser et årsresultat etter skatt på 539 millioner kroner. Det er en vekst på 35 % sammenlignet med fjoråret.

Det er ventet at Bank Norwegian i løpet av andre kvartal skal noteres på Oslo Børs, så her gjelder det å følge med på prisen.

Det ligger penger i forbrukslån

Som nevnt i innledningen så er hovedutfordringen å finne de riktige kundene, som ganske enkelt betyr de kundene som klarer å gjøre opp for seg. Siden forbrukslån er usikrede lån, har heller ikke banken sikkerhet for å få igjen det skyldige beløpet. I slike situasjoner ender det ofte opp med at banken kun får tilbake en brøkdel av opprinnelig lånebeløp. Sånt blir det ikke gode resultater av.

De som derimot er nøye med hvilke kunder de innvilger lån til, kan også ofte vise til gode resultater. Høye renter (i forhold til blant annet boliglån) gir mye penger i kassa for långivere.  Går vi tilbake til Bank Norwegian, hadde de i 2015 renteinntekter på 1,7 milliarder kroner.

Resultatregnskap Bank Norwegian

For å få nok kunder er selskapene nødt til å bruke en del på markedsføring og provisjon. Det trekker ned resultatet, men det er helt nødvendig for skape inntekter. Ved siden av markedsføring på TV, er det også enkelte nettsider, blant annet Finanssans som gir oversikt over forbrukslån, Bank Norwegian inkludert. Slike nettsider hjelper selskapene med å tiltrekke seg nye kunder, som forhåpentligvis viser seg å gi positive resultater. Økt konkurranse fører også til at renten på forbrukslån blir lavere, til tross for at långiveren må ta en høy risiko.

Flest kredittkortkunder

Flesteparten av kundene til disse selskapene er kredittkortkunder. Selv om det ikke gir like mye penger i kassen som forbrukslån, er det også her mye penger å hente totalt sett. Vi ser også statistikk på en høyere aktivitet med kredittkort, noe som generelt sett fordeler seg til de største kredittkort-selskapene.

Også er kan det være kunder som misligholder sin kreditt. Men siden det gjerne er snakk om lavere beløp, er det mindre tap jevnt over på denne gruppen.

Risikoklassifisering

Det er interessant å se at bankene fordeler kundene sine i ulike risiko-grupper. Disse kan for eksempel fordels fra A til W, hvor A er laveste risko. Størsteparten av utlånene vil befinne seg i klassen A-D, og blir mindre og mindre jo nærmere man beveger seg mot gruppen W. Her er det den klassiske kredittscoren som gjelder.

Det er også de som aldri får innvilget et forbrukslån, som går under «ikke klassifisert». Denne gruppen utgjør gjerne et sted mellom 5-10 % av alle som søker om lån.

Til tross for fokus på kredittverdighet og analyse av kundene, er det alltid store tap som følge av misligholdte lån. Det er ikke uvanlig at bankene må nedskrive utlånsposten på grunn av dette.

Det er som nevnt viktig at bankene er nøye med å låne ut til kunder med god betalingsevne og kan vise til god betalingshistorikk.

Kredittkort- og lånekunder gir gode resultater

Flyselskapet Norwegian

Flyselskapet Norwegian kunne vise frem imponerende tall i årsrapporten for 2015. Etter et svakt år i 2014, med over én milliard kroner i underskudd, kunne Norwegian vise frem 246 millioner kroner i overskudd for 2015. Det er en imponerende snuoperasjon som investorene har latt seg imponere av. Så langt har aksjekursen siden 01.01.2016 vokst med 9,67 %.

Norwegian aksjekurs

Flere destinasjoner og kjøp av nye fly

Det er ventet at Norwegian dette året skal fortsette å fly til nye destinasjoner, samtidig som de går til innkjøp av 20 nye fly. Norwegian vil da ha en flåte på hele 117 fly, hvor Boeing 738  utgjør mesteparten av flyene. Fordelen med å kjøpe nye fly, til tross for at dette merkes på budsjettet, er at de er mer kostnadseffektive enn gamle fly. At flyene er mer miljøvennlige er også en bonus.

«Load factor»

Det er ingen hemmelighet at tomme seter er noe flyselskapene forsøker å unngå. I 2005 hadde Norwegian en så kalt «load factor» på 78 %. Av 100 seter stod med andre ord 22 seter tomme. Siden den gang har faktoren holdt seg på omkring 80 %. For 2015 var faktoren på 86,2 %, som også forklarer noe av årets resultat for Norwegian. Til sammenligning hadde SAS en Load factor på 74,8 %. Derimot er Ryanair kongen på haugen når det kommer til å fylle opp sine seter med en load factor på 88 %.

Det blir spennende å se veien videre for Norwegian. De viser ingen grunn til å ikke fortsette å ekspandere, noe Bjørn Kjos selv har gått ut og sagt er en nødvendighet for å overleve i flybransjen.

 

 

Flyselskapet Norwegian

Lav innskuddsrente – Hva nå?

Styringsrenten er nå på rekordlave 0,5 prosent. Det også all grunn til å tro at det heller ikke stopper der, med tanke på uttalelser på siste rentemøte fra Norges Bank. De som har mye i lån kan juble over stadige rentenedsettelser. De med mye penger på bok derimot er ikke fullt så glade for tiden vi er inne i.

Lav styringsrente betyr lav innskuddsrente

Når styringsrenten er lav betyr det at bankene får en lavere rente på sine innskudd i Norges Bank. Med inflasjon taper faktisk bankene på å ha pengene sine plassert der. De ønsker selvfølgelig ikke å ha mer enn nødvendig på bok, og velger heller å sette ned renten på blant annet boliglån, slik at de kan tjene mer penger.

Tall hentet fra Finansportalen, viser nå at du ikke får mer enn 2 prosent i rente hos den beste banken, som forøvrig er SveaDirekte.

Innskuddsrente oversikt

Hvilke alternativer har du?

Noen aksjemeglere benytter lave renter på bankinnskudd til å lokke til seg nye kunder. For aksjemarkedet kan by på en mye høyere avkastning på pengene dine – men ikke uten at du må bære risiko. Vi stiller oss selv spørsmålet om mange av denne gruppen som tidligere sparte alle sine penger på bok, egentlig burde anbefales mer risikable investeringer?

For selv om man i utgangspunktet nå taper penger på å ha penger på bok, så finnes det ingen andre alternativer som ikke innebærer at du må ta risiko. Jo, du kan ha pengene under madrassen, men da taper pengene seg enda raskere i verdi.

Sparing i indeksfond må være det nærmeste man kommer til å investere i noe med lav risiko. Men sammenlignet med bankinnskudd, er også dette er vesentlig høyere risiko.

I gode tider gjør man seg klar for dårlige tider.

Selv med dagens lave rentenivå, kan det snu om noen år. En mulighet er å fortsette å ha penger på bok, men også plassere en del i indeksfond eller nedbetale gjeld. Nedbetaling av gjeld er en risikofri investering, som du får direkte avkastning på. Selv om du ikke måtte ha kredittkortgjeld, forbrukslån eller andre kreditter, er det alltid fornuftig å nedbetale ekstra på boliglånet. I gode tider forbedrer man seg på dårlige tider.

Lav innskuddsrente – Hva nå?

Risko og investering

Før du kaster deg ut i en investering, er det lurt å tenke seg nøye over på om investeringen passer din risikoprofil. Man kan i utgangspunktet si at jo lenger den planlagte tidshorisonten på investeringen er, desto mer risiko kan man ta. Det er på grunn av at man ikke vil være eksponert for daglige svinginger, siden du er «in for the long run».

Hvilke investeringer passer deg best?

Når man snakker om investeringer tenker man ofte på aksjer og fond. Men sannheten er at en investering kan være hva som helst. Kjøper du et oppussingsobjekt for å se ditt snitt på å pusse opp og forhåpentligvis selge med gevinst, er dette eksempel på en investering utenfor aksjemarkedet. Det kan også være at du investerer i kunst eller samleobjekter. Det første som er viktig å huske på er at man aldri skal investere i noe som man ikke har greie på. Det hjelper ikke om du blir anbefalt å investere i det ene eller andre, så lenge du ikke sitter mer nok kunnskap og eventuelt erfaring om investeringsobjektet.

Hvilke av investeringene ovenfor tror du innebærer mest risiko? Indeksfond over 40 år, eller kjøp av volatile aksjer med kort tidshorisont?

Det neste man må tenke på er hvor lenge man har tenkt til å holde på investeringer. Eller sagt mer andre ord; hvor lang tid man planlegger før man selger. Kjøp av et oppussingsobjekt som nevnt over, har gjerne en tidshorisont på et halvt år. Går du inn i et globalt indeksfond, kan tidshorisonten være på alt fra 5 år til over 40 år. Kortere investeringer finner man gjerne i aksjemarkedet. Her er det de mest volatile aksjene som er populære for daytraderen. For daytraderen holdes ikke posisjoner mer enn samme dag, ofte gjennomfører vedkommende flere titalls av transaksjoner hver eneste dag.

Det er som oftes lurt å spre pengene over på flere investeringer. Hvor mye man vekter de ulike objektene er individuelt. Det kan for eksempel være 50 % i indeksfond, 30 % i sparekonto, 15 % i store selskaper (Statoil, DNB, Orkla), og de resisterende 5 prosentene i volatile aksjer.

Se gjerne tabellen fra Fondsforvaltning om tidshorisont og risiko.

 

Risko og investering